Jøkulhlaup

Det første jøkulhlaupet kom uventet. Vannstanden i Sisovatnet, som ligger nedenfor breen, steg 2,5 m i løpet av ett og et halvt døgn. Et bredemt vann (Øvre Messingmalmvatn), som normalt har avrenning mot Sverige, drenerte 40 millioner m3 vann under breen og ned i Sisovatnet. Tre år senere var Øvre Messingmalmvatn igjen fullt, og mange ventet spent på når det neste jøkulhlaupet ville komme. Det gikk imidlertid ett år til før det endelig kom i august 2005. Jøkulhlaupet førte da til at 35 millioner m3 vann drenerte til Sisovatnet.

To år senere kom det neste jøkulhlaupet. På dette tidspunktet var ikke Øvre Messingmalmvatn fullt. Vannstanden var ca. 9 m lavere enn terskelen for utløpet mot Sverige. Likevel begynte vannet å tømmes og 20 millioner m3 vann drenerte under breen og ned til Sisovatnet.

Det foreløpig siste jøkulhlaupet kom i september i 2020.

Tynnere bre

Årsaken til at det de siste årene har forekommet flere jøkulhlaup er at breen har blitt vesentlig tynnere. Dermed er også isdemningen blitt tynnere, og vannet vil kunne strømme under breen mellom isen og fjellet. Breen og isdemningen mot Øvre Messingmalmvatn blir fortsatt tynnere. Det er vanskelig å forutsi når neste jøkulhlaup vil komme.

Ordet jøkulhlaup kommer fra Island og betyr ”breen løper”, selv om det egentlig er vannet som ”løper” ut av breen. Årsaken er at en innsjø er demmet opp av breen, og at denne demningen brister. NVE arbeider med å finne årsaken til slike uforutsette tappinger slik at de kan forutses. I et regulert system kan man da gjøre plass til vannet slik at det ikke oppstår flom.

Les mer om jøkulhlaup hos NVE og Norsk Bremuseum .

NVE har også en fin oversikt over breene i Norge.